Halsbrann er en tilstand som skyldes lekkasje av magesyre fra magesekken til spiserøret. I denne guiden gir vi deg en oversikt over hva halsbrann er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Halsbrann er en tilstand som skyldes en lekkasje av magesyre fra magesekken og opp i spiserøret. Øverst i magesekken har man en ringformet lukkemuskel, som vanligvis er lukket for å holde syren der den skal være - nettopp i magesekken. Noen ganger er denne svekket eller ødelagt, og da kan magesyre komme opp i spiserøret.
Syreplager kalles gjerne gastroøsofageal refluks, eller bare refluks, på fagspråket - gjerne forkortet til GØRS (gastroøsofageal reflukssykdom) på norsk eller GERD (gastroesophageal reflux disease) på engelsk. Refluks betyr tilbakestrøm. Dette er en veldig vanlig sykdom, og det er antatt at 5-10 % har daglige plager, men bare hver fjerde person med halsbrann oppsøker lege. Flertallet oppsøker lege fordi halsbrann er plagsomt.
Magesyre er helt nødvendig for fordøyelsen og nedbryting av mat i magesekken. Syren er svært sterk og etsende, og tåles dårlig utenfor magesekken. Slimhinnen i spiserøret tåler ikke syren på samme måte som slimhinnen i magesekken, og derfor opplever man halsbrann når det foreligger en lekkasje.
Den vanligste årsaken til halsbrann er en svakhet i lukkemuskelen nederst i spiserøret, som skal holde magesyren i magesekken, eller spiserørsbrokk. Når man har halsbrann føles det gjerne som om en ubehagelig syrefølelse kommer opp bak brystbenet og noen ganger også i munnen. I tillegg er det vanlig med dårlig ånde og tørrhoste.
Den mest aktuelle behandlingen for halsbrann er egenbehandling, i flere former, og i sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med operasjon.
De to vanligste symptomene på halsbrann er en sviende eller brennende følelse bak brystbenet, og smaken av syre i svelg og munn. Dette oppleves gjerne som en sur smak i munnen.
I tillegg er det ikke uvanlig med kvalme og oppkast, følelse av at maten setter seg fast i halsen når man svelger, smerter ved svelging, kronisk tørrhoste og tannskade. Sår hals og sårdannelse på spiserøret kan også oppstå. Pasienter som har astma kan bli verre oppleve økte pusteproblemer. Anemi (blodfattighet), vekttap og blodig oppspytt eller oppkast er sjeldnere symptomer.
En lege kan stille diagnosen på bakgrunn av en samtale hvor symptomer og sykdomsforløp kartlegges. Legen kan anbefale videre utredning dersom han eller hun er usikker på om plagene skyldes halsbrann, dersom pasienten har uttalte plager, dersom vanlig behandling ikke hjelper eller og dersom pasienten må vurderes for operasjon.
Slik utredning kan innebære flere elementer. Vanligvis gjøres gastroskopi, røntgen av spiserør og magesekk, trykkmåling eller 24 timers pH-måling. Blodprøver kan tas, men har som regel liten verdi.
Gastroskopi er en undersøkelse hvor en spesialist bruker en tynn fiberoptisk slange med et kamera, for å kunne se innsiden av spiserør og magesekk. Slangen føres inn gjennom munnen, og kan for mange oppleves ubehagelig, men det går fort over. Gastroskopi vil kunne avsløre om det er sårdannelse og irritasjon i spiserøret på grunn av syre, men det er ikke alltid gastroskopi viser noen utpregede, synlige forandringer hos de som lider av halsbrann.
Ved røntgen av spiserør og magesekk svelger pasienten et kontrastmiddel, som gjør det mulig for røntgenlegen å følge passasjen av middelet fra svelget og ned til magesekken. Slik røntgenundersøkelse kan påvise blokkeringer eller unormale bevegelser i spiserøret.
Trykkmåling kan være spesielt nyttig ved halsbrann, da undersøkelsen gir legen mulighet til å måle kraften i lukkemuskelen som er nederst i spiserøret. Denne typen undersøkelse kan med andre ord påvise svakhet i lukkemuskelen nederst i spiserøret, som er den vanligste årsaken til halsbrann.
Den siste vanlige undersøkelsen er en 24 timers pH-måling. Dette er mest aktuelt hvis gastroskopiundersøkelsen er normal eller ikke viser noen tegn på halsbrann, men man fortsatt opplever symptomer. Ved en pH-måling kan man registrere surhetsgraden i spiserøret og avsløre om det foreligger lekkasje av magesyre.
Magesår og hjertekrampe (angina) kan gi like symptomer som halsbrann. Ved magesår blir plagene derimot ofte verre når man er sulten, og symptomene lindres kortvarig når man spiser - i motsetning til halsbrann som jo ofte blir verre når man spiser. Dersom man mistenker hjertekrampe eller magesår, bør man kontakte lege.
Reflukssykdom er en fellesbetegnelse på syreplager, og det er antatt at 10-20 % av befolkningen i den vestlige verden har reflukssykdom. Det finnes flere mulige årsaker til halsbrann, og det er sentralt å kartlegge dette for å finne rett behandling.
Halsbrann skyldes nesten alltid en svekkelse i muskulaturen mellom nederste del av spiserøret og selve magesekken. Muskulaturen skal la mat passere fra spiserøret til magesekken, men skal ellers være lukket, for å forhindre lekkasje av magesyre tilbake til spiserøret.
En annen årsak til halsbrann er spiserørsbrokk. Spiserørsbrokk kan være eneste eller en av flere underliggende årsaker.
Det finnes også flere, mindre vanlige, årsaker til halsbrann. En av dem er ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær, også kalt funksjonell dyspepsi. Dette er mest vanlig hos de under 50 år, og skyldes en stressreaksjon i øvre del av magen. Man opplever gjerne ubehag i øvre del av magen, en rask følelse av metthet ved måltid, kvalme, luftplager, og også halsbrann og sure oppstøt.
Ved høyt alkoholinntak kan man få det man kaller alkoholutløst refluks. Høyt alkoholinntak skader slimhinnen nederst i spiserøret, og svekker lukkemuskelen, som igjen kan føre til syreplager.
Det er flere risikofaktorer for å utvikle halsbrann:
Store, fettholdige måltider: Ved store, fettholdige måltider bruker magesekken mye lenger tid på å kvitte seg med maten, noe som fører til økt syredannelse. Dersom det er mer syre i magesekken enn det som er vanlig, vil det bli vanskeligere for lukkemuskelen å forhindre lekkasje.
Nikotin, alkohol og kaffe: Nikotin, alkohol og kaffe svekker alle muskulaturen i nedre del av spiserøret, som gjør at det lett kan oppstå lekkasje av magesyre.
Spiserørsbrokk: Spiserørsbrokk, også kalt hiatushernie, innebærer at deler av magesekken flytter seg opp forbi mellomgulvet. Dette innebærer nesten alltid lekkasje av magesyre fra magesekken.
Graviditet: Ved en graviditet presser livmoren på magesekken og dytter mageinnholdet opp i spiserøret. I tillegg vil hormonene kunne påvirke syredannelsen i magesekken.
Overvekt: Overvekt innebærer økt trykk i magen, som gjør det lettere for syre å passere opp til spiserøret.
Enkelte medisiner: Noen medisiner, for eksempel de mot høyt blodtrykk og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs), kan gjøre at man er mer utsatt for å få halsbrann.
Egenbehandling er for veldig mange den mest effektive og beste behandlingen mot halsbrann. Egenbehandling kan også gjennomføres med tabletter som skal hjelpe mot halsbrann på forskjellige måter.
Egenbehandling innebærer flere tiltak:
Når det gjelder medisinsk behandling, finnes det både reseptfri og reseptbelagte medisiner.
Reseptfrie medisiner finnes det mange typer av. Best effekt oppleves av de som ikke plages ofte og regelmessig, men heller bare en gang iblant. Alginater reagerer med syre lager en skummende gel som forhindrer at mageinnholdet går tilbake til spiserøret. Medikamenter som inneholder alginater har også syrenøytraliserende effekt. Det finnes også medisiner som bare er syrenøytraliserende. Andre medisiner reduserer magesyreproduksjonen, og fordeler seg i hovedgruppene protonpumpehemmere og H2-blokkere.
Noen bruker medisiner ved behov, mens andre bruker dem hele tiden for å forebygge. De fleste tåler medisinene mot halsbrann godt, men noen kan oppleve bivirkninger - avhengig av hvilke medisiner som benyttes. Eksempler på bivirkninger kobler til medisiner mot halsbrann er hodepine, diaré, forstoppelse, magesmerter, svimmelhet og utslett. Noen kan få redusert magnesiuminnhold.
Protonpumpehemmere kan gi endret effekt av andre medikamenter. Eksempelvis kan de føre til økt konsentrasjon av hjertemedisinen digoksin.
Protonpumpehemmere fås også reseptfritt i små doser.
H2-blokkere reduserer også syreproduksjonen. Selv om noen få opplever diaré, hodepine, svimmelhet og utslett ved bruk av denne typen medisiner, er bivirkninger sjeldnere enn ved bruk av protonpumpehemmere. H2-blokkere er mest vanlig å bruke ved plagsomme eller alvorlige bivirkninger av medisiner med protonpumpehemmere. Dersom man har store plager ved halsbrann, kan det være aktuelt å kombinere H2-blokkere og protonpumpehemmere.
Operasjon er sjeldent nødvendig, men kan anbefales hvis annen behandling ikke gir god nok effekt. Den mest brukte operasjonen er kikkhullsoperasjon, såkalt laparoskopisk Nissen fundoplikasjon. Hensikten ved denne operasjonen er å stramme muskulaturen i nedre del av spiserøret, slik at syren ikke lekker opp mot spiserør og svelg.
I og med at egenbehandling er den beste behandlingen mot halsbrann, er det mange gode råd som kan hjelpe:
Det er ikke vanlig å rådføre seg med lege dersom man kun opplever halsbrann innimellom, eller har milde symptomer. Det er likevel flere tilfeller hvor det kan være greit å oppsøke legehjelp:
Dersom du ønsker legetime på dagen så kan du klikke deg videre rett nedenfor og bli kontaktet av flere leger nær deg med ledig kapasitet.
Gjør smarte helsevalg