helsestart
Søk
Brennkopper (impetigo) er en overfladisk, smittsom hudinfeksjon. I denne guiden får du en komplett oversikt over årsaker, symptomer, varighet, hvordan det smitter, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer
Brennkopper, eller impetigo, er en bakteriell infeksjon som smitter lett og som gir kløe på huden. Tilstanden regnes som en av de vanligste hudinfeksjonene og forekommer i alle aldersgrupper, men rammer oftest småbarn og spedbarn.
Hvis man har sår / rifter, skrubbsår, eksem eller andre hudirritasjoner, er man mer utsatt, siden disse fungerer som inngangsporter for bakteriene. De områdene av kroppen som blir oftest rammet er områdene rundt munn og nese. Også andre hudområder som ikke er tildekket kan også rammes, for eksempel hender og hodebunn. Man er spesielt smittsom når blemmene er fuktige.
Man skiller mellom to typer brennkopper:
Ikke-bulløse brennkopper (Impetigo contagiosa), også omtalt som overfladiske brennkopper: Arter seg først som små, overfladiske blemmer og / eller sår som sprekker og så utvikler skorpe. Dette har tradisjonelt vært den vanligste formen for brennkopper i Norge og utgjorde frem til få år siden 70% av alle tilfeller, men dette har endret seg vesentlig få år. Ikke-bulløse brennkopper forårsakes av både stafylokokker og gruppe A-streptokokker.
Bulløse brennkopper (Impetigo bullosa), også kalt blæredannende brennkopper: Kjennetegnes primært ved at man får store blemmer som har lett for å sprekke. Sårflatene er fuktige og glatte, og dekkes så gjerne av en tynn, brunlig skorpe. De fleste som får bulløse brennkopper er spedbarn. Denne formen forårsakes av visse stammer gule stafylokokker, og har i løpet av de siste årene blitt like vanlig, om ikke mer vanlig enn ikke-bulløse brennkopper.
Verken bulløse eller ikke-bulløse brennkopper regnes som farlig. Brennkoppene forsvinner av seg selv, som regel etter noen få uker. Hvor lang tid det går kan påvirkes av hvordan sårene stelles. God hygiene og sårpleie vil redusere sykdomsforløpet. I de tilfellene der brennkopper behandles med antibiotika vil de også bli slått ned mye raskere enn hvis man forblir ubehandlet.
Mange foreldre opplever at barna kan ha ulike utslett og rød hud, og det kan av og til være vanskelig å selv kunne finne ut hva som er årsaken. Det finnes en rekke andre infeksjoner som kan fortone seg relativt lik brennkopper, for eksempel atopisk eksem (barneeksem) og herpes simplex.
Det tydeligste symptomet på brennkopper er sår som har en honninggul eller gyllen skorpe som sprekker etter noen få døgn. Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra man blir smittet til man får symptomer, er 4 til 10 dager.
Helt i starten arter disse seg som små vesikler (bobler). Størrelsen varierer fra noen få millimeter til tre centimeter eller mer. Ofte væsker sårene, og sårvæsken er gjerne litt klebrig eller klissete. Denne sårvæsken er svært rik på bakterier og overføres lett til andre.
Som regel vil en lege lett kunne stille diagnosen på bakgrunn av hvordan utslettet ser ut. I tvilstilfeller kan det være aktuelt å ta en dyrkningsprøve.
Brennkopper medfører kløe som for mange kan være plagsom. Spesielt gjelder det hvis man har bulløse brennkopper og store blemmer. Utover kløe er det ikke vanlig at man føler seg syk, men enkelte kan få feber, spesielt hvis man har bulløse brennkopper. Noen rapporterer også om hovne lymfekjertler. Dette er uvanlig ved ikke-bulløse brennkopper.
Ved riktig behandling fører brennkopper ikke til arr. Det er imidlertid viktig at skorpene får falla av når de er løse. Hvis man pirker mye på dem eller river dem av før de er klare, vil sjansen for å få arr øke. Man kan da også få infeksjoner på grunn av bakterier som sitter på fingrene eller under neglene.
Brennkopper er en bakteriell infeksjon, som regel forårsaket av gule stafylokokker (staphylococcus aureus) eller gruppe A-streptokokker. Brennkopper kan også forårsakes av MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus), et problem som de senere årene har vært økende i mange land, men som fortsatt forekommer sjeldent i Norge.
Bakteriene finner veien inn i huden via rifter og små sår, og forårsaker en lokal betennelsestilstand. Barn som har atopisk eksem er derfor spesielt utsatt.
Det er vanligst å få brennkopper om sommeren, sensommeren og tidlig på høsten. Dette skyldes at man da har mindre klær og følgelig mer hudkontakt. Varme og luftfuktighet kan også være medvirkende.
Mennesker som har svekket immunforsvar eller diabetes har generelt lettere for å få brennkopper.
Selv om brennkopper ikke er en farlig tilstand, kan kløen være plagsom. Og ikke minst: siden infeksjonen er svært smittsom, er det viktig at man søker behandling og tar praktiske forholdsregler slik at den ikke spres videre til andre.
For legen er brennkopper en lite komplisert sykdom både å diagnostisere og behandle. Infeksjonen vil gå over av seg selv, men behandles likevel med formål om å hindre smittespredning, lindre symptomer og forebygge potensielle komplikasjoner (selv om dette er sjeldent).
Selv om antibiotikabehandling er effektivt mot brennkopper, er norske leger generelt restriktive i bruken av slike legemidler hvis det finnes gode alternative behandlingsforløp. Ofte vil derfor antibiotika kun bli brukt hvis det er snakk om alvorlige tilfeller eller bulløse brennkopper. Hvis man har utbrudd av brennkopper i institusjoner, vil også antibiotika være mer aktuelt enn hvis det dreier seg om enkeltpasienter som ellers har god helse.
Den vanligste behandlingen er derfor å vaske de utsatte hudområdene jevnlig med såpe og vann, gjerne tre ganger om dagen eller flere, alt etter behov. Løse skorper fjernes, mens de som sitter fast får være i fred. Etter at sårene er vasket og har tørket, dekkes de med rene kompresser eller plaster
Ofte vil det være tilstrekkelig å vaske med såpe og vann, men det er vanlig å bruke et antiseptisk middel i tillegg, for eksempel klorheksidin. I tillegg er det vanlig å påføre antiseptiske kremer eller salver, enten en type eller en kombinasjon av flere.
Det er altså snakk om egenbehandling. Hvis denne utføres nøye, vil man kunne korte ned sykdomsperioden med omtrent en uke, i tillegg til at man forebygger at smitten sprer seg videre til andre.
Hvis man er plaget med andre hudlidelser, for eksempel eksem, er det viktig at disse også blir behandlet slik at man reduserer mulighetene for at brennkoppene kommer tilbake senere.
Brennkopper er svært smittsomt og faren for smitte er ofte ekstra stor siden det store flertallet av de som rammes er barn. Smitten overføres gjerne ved at barnet klør på sårene, får bakteriene på fingrene og overfører dem så direkte til andre eller via leker og andre gjenstander som berøres.
For å unngå smitte er det derfor viktig at man kommer så raskt i gang med behandlingen som mulig.
Har barnet ditt får påvist brennkopper - eller du mistenker at det er tilfelle - er det viktig at du holder barnet hjemme fra barnehage eller skole til sykdommen er over. Hvis barnet har store og / eller mange brennkopper, bør man vente med å sende barnet til skole / barnehage til de har tørket ut. Mindre brennkopper kan dekkes med plaster slik at bakteriene ikke overføres ved direkte kontakt. Det forutsetter imidlertid at barnet ikke klør under plasteret. Generelt vil det være lettere begrense smitten jo større barna er.
Siden sår og blemmer ikke oppstår før 4 til 10 dager etter at man har blitt smittet, kan man spre smitte til andre før man selv har synlige utslett.
Hvis brennkoppene behandles med antibiotika, vil smittefaren raskt bli vesentlig redusert. Allerede ett døgn etter påbegynt behandling kan mange barn være såpass lite smittsomme at de kan gå i barnehagen igjen. Men dette er vurderinger som bør gjøres av lege, ikke kun av foreldrene selv.
Når man får et utbrudd av brennkopper i skoler eller barnehager, er det viktig å få på plass gode hygieneregler og sørge for at disse praktiseres nøye. Hender må vaskes ofte (både barn og voksne) og alle leker, stoler, pulter og andre flater som berøres må vaskes grundig. Helst bør man bruke et egnet antibakterielt middel som kloring eller isopropylalkohol, men såpe og vann vil også kunne være tilstrekkelig. I barnehager må man ta med i betraktningen at små barn putter leker i munnen.
Ellers bør alle foreldre informeres om at det går brennkopper slik at de kan være ekstra nøye med håndvask.
Man bør holde barna hjemme helt til brennkoppene har sluttet å væske eller til de er så små at de kan dekkes godt med plaster eller kompress.
Det aller viktigste enkeltrådet er å være nøye med håndhygienen. Innad i familien bør man sørge for at alle har egne kluter og håndklær som byttes ofte. Husk også på at kjøkkenhåndklær ikke bør deles. Her kan tørkepapir være en løsning. Deling av sengetøy bør også unngås.
Hvis barnet ditt leker med barn som har brennkopper, er det stor fare for smitte, og jo mer fysisk leken er og desto mindre barna er, desto større er sannsynligheten. Det er likevel noen ting du kan gjøre for å redusere smittefaren:
Følg med på både din egen og barnets hud og sørg for god sårhygiene. Vask skrubbsår og hudrifter med vann og såpe og bruk gjerne desinfiserende servietter eller skyllevæske.
Små barn har vanskelig for å la være å klore på sår som irriterer, noe som kan gjøre at brennkoppene sprer seg til andre hudområder - og smitter over til andre. Det kan derfor være lurt å klippe og file neglene.
Leker og andre gjenstander barnet tar på bør vaskes godt. Gjenstander som ikke kan vaskes med vann og såpe kan man tørke over med desinfiserende midler. Kosedyr og lignende bør også vaskes, eventuelt legges bort i lengre tid hvis de ikke tåler vask.
Neseborene er et sted bakteriene trives godt. Hvis man i familien opplever stadige utbrudd av brennkopper, kan det være hensiktsmessig å behandle alle familiemedlemmer med sårsalve i nesen. Man smører da en antiseptisk salve på innsiden av neseborene.
Hvis barnet ditt eller du selv har symptomer som beskrevet over, bør du ta kontakt med lege.
Barnet vil da få behandling, og du vil få veiledning og tips om hva de bør foreta deg. Som regel vil du da få veiledningen om hvordan du kan foreta lokal behandling, det vil i praksis si hvordan du bør vaske og pleie de rammede hudområdene, samt hygienerutiner.
Hvis legen finner det nødvendig, hvis man for eksempel har omfattende blemmer, kan man få utskrevet en antibiotikakur, enten i form av en mikstur, salve eller tabletter.
Hvis utbruddet strekker seg over store deler av ansiktet og / eller andre deler av kroppen, kan det bli aktuelt med en penicillinkur som strekker seg mellom en og to uker. Denne behandlingen kommer i tillegg til lokal behandling.
Som alltid ved antibiotikabehandling er det viktig at legens behandlingsplan følges og at man ikke avslutter behandlingen før tiden, selv om symptomene blir betydelig redusert.
Ta også kontakt med lege hvis:
Selv om brennkopper ikke er en alvorlig sykdom, kan symptomene noen ganger være lik infeksjoner som er langt mer alvorlige, for eksempel cellulitt som er en bakteriell infeksjon dypere i huden og som vil kreve innleggelse på sykehus. Det er derfor viktig at man ikke har for høy terskel for å oppsøke lege.
De aller fleste som får brennkopper opplever ingen komplikasjoner, men hvis de oppstår kan de ofte være alvorlige. Komplikasjoner som kan inntreffe er blant annet: skarlagensfeber, blodforgiftning (sepsis) og andre bakterielle infeksjoner.
