helsestart
Søk
Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensa-virus. Vanlige symptomer ved influensa er feber, slapphet, tørrhoste, hodepine og muskel-/leddsmerter. Smitten skjer ved dråpesmitte fra luftveiene, ofte via hosting og nysing. Varigheten av influensasykdommen er vanligvis 1-2 uker, men de kraftigste symptomene, som høy feber, avtar gjerne etter den første uken. For de fleste utgjør influensa ingen fare, men for utsatte grupper kan influensasykdom være svært alvorlig. Fra år til år utvikler influensavirusene nye varianter som gjør at vår immunitet mot de gamle variantene ikke virker. Dette er en av grunnene til at sesonginfluensaen rammer oss hver vinter.
I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva influensa er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Influensa er en smittsom virusinfeksjon forårsaket av influensavirus som tilhører familien orthomyxoviridae. Det finnes fire ulike typer influensavirus, A, B, C og D, men det er variant A og B som er de viktigste årsakene til sykdom hos mennesker. Man kan også skille mellom ulike typer influensa, hvor sesonginfluensa er den vanligste formen. Det er sesonginfluensaen som dukker opp hvert år i perioden november til april. Andelen som blir syke med influensa i løpet av en sesong kan variere, men i en gjennomsnittlig sesong i Norge vil 5-10% av alle voksne og 20-30% av alle barn bli smittet. Hovedårsaken til at influensasesongen kommer år etter år er at virusene endrer seg hele tiden. Med noen års mellomrom oppstår nye varianter som gjør at immunitet mot tidligere varianter ikke beskytter. Influensa smitter mellom mennesker via dråpe-, luft- eller kontaktsmitte. En liten smittedose er nok til å gi sykdom, og den høye smittsomheten gjør at epidemier raskt kan utvikle seg.
Influensasykdommen har for de fleste et relativt mildt forløp, og friske mennesker tåler vanligvis influensa godt. Har man gjennomgått influensa gir det ofte en god beskyttelse i flere år mot senere smitte av det samme viruset, samt nært beslektede stammer av det. Influensa er likevel en av de infeksjonssykdommene som bidrar til mest helsetap og dødelighet i den norske befolkningen. Alvorlig influensasykdom rammer først og fremst eldre og kronisk syke som på forhånd har et svekket immunsystem. Personer i disse risikogruppene har også økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel lungebetennelse, etter en influensainfeksjon. Dødsfall forekommer først og fremst ved forverring av underliggende sykdommer eller etter komplikasjoner av influensainfeksjon.
Pandemisk influensa er betegnelsen på en influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen eller få er immune mot. Dette viruset kan potensielt spre seg raskt gjennom hele verden og forårsake alvorlig sykdom. Pandemien spanskesyken som rammet verden i 1918-20 er et kjent eksempel på pandemisk influensa. Det er anslått at denne influensaen forårsaket 25-40 millioner dødsfall på verdensbasis. For å unngå lignende situasjoner i fremtiden overvåkes influensasituasjonen nøye både i Norge (Folkehelseinstituttet) og globalt (WHO).
Influensa kan også ramme dyr. I slike tilfeller er det først og fremst det aktuelle dyreslaget som er utsatt for smitte, men av og til kan man oppleve smitte mellom dyr og mennesker. Vanligst er smitte fra svin og fra fugl. Smitten vil som regel ikke passeres videre blant mennesker.
Vanlige symptomer ved influensa er feber, muskelsmerter, hodepine, frysninger og nedsatt allmenntilstand. I tillegg kan man oppleve luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste. Noen får også mageplager som oppkast og diaré, men dette er mer utbredt blant barn enn hos voksne. Influensa varer oftest 1-2 uker. Det er vanlig at man merker en bedring av allmenntilstanden etter cirka 7 dager, men slapphet og hoste kan vedvare også etter at den akutte sykdomsperioden er over. Det er også mulig å være asymptomatisk, det vil si at man er smittet av influensa uten å merke noen symptomer. Det er ikke uvanlig å forveksle influensa med forkjølelse, som har mange av de samme symptomene. Symptomene som skiller influensa fra forkjølelse er tydelige muskel- og leddsmerter som ikke er vanlig for sistnevnte.
For noen kan en influensasykdom føre til komplikasjoner i form av bakterielle infeksjoner som for eksempel lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse. Dette gjelder spesielt for personer i risikogrupper, det vil si personer som på forhånd har et svekket immunsystem eller nedsatt allmenntilstand. Et tegn på bakteriell infeksjon er at man etter å ha blitt feberfri får feber igjen. Mistenker man dette bør man kontakte lege.
Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved dråpe-, luft- eller kontaktsmitte. Influensaviruset finnes i luftveiene, og spredningsfaren er derfor størst via hosting og nysing. Smittefaren er høyest ved dråpesmitte og luftsmitte hvor man puster inn henholdsvis dråper eller aerosoler (små væskepartikler) som inneholder influensavirus, for eksempel ved at den syke hoster eller nyser på en annen person. Kontaktsmitte oppstår når viruset overføres fra den sykes hender til gjenstander (dørhåndtak e.l.), der det kan leve noen timer. Andre kan ved berøring av gjenstandene få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet via kontaktsmitte er likevel liten. Blir du smittet, kan du videreføre sykdommen allerede dagen før symptomene viser seg, og du kan da være smitteførende i tre til fem dager. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Inkubasjonstiden, det vil si tiden det tar fra du smittes til du blir syk, er vanligvis to dager. Det er også mulig å ha influensaviruset uten å ha symptomer, men likevel være smitteførende.
Viruset kommer inn i munnhule og nedover i luftveiene, og medfører betennelse og skader på slimhinnene i luftveiene. Muskelsmerter og feber oppstår fordi viruset sprer seg med blodet til andre deler av kroppen. Det er spesielt feber kombinert med smerter i muskler og ledd som skiller sykdommen fra forkjølelse. Det er derfor vanlig å stille influensadiagnose basert på symptomer, fremfor å ta prøver av pasienten. Influensadiagnose kan bekreftes ved å ta virusprøve fra svelget, eller ved å ta blodprøver for påvisning av antistoffer. Slike prøver tas som regel kun når det er stor usikkerhet om diagnosen, eller dersom det er nødvendig for å fastslå at en epidemi er i gang.
Influensa går som regel over av seg selv. Hvile er viktig for å gi kroppen mulighet til å komme seg. Ved høy feber er det viktig å få i seg mye væske. Dersom man behandler influensa er det i de fleste tilfeller symptomlindrende behandling som er aktuelt. Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende medikamenter som for eksempel paracetamol. Medisinene lindrer plagene, men de forkorter ikke sykdomsforløpet. Antibiotika hjelper kun mot bakterier og har derfor ingen effekt mot influensavirus.
I noen tilfeller kan det være aktuelt å behandle influensa med medisiner som virker mot virus, såkalte antivirale midler. En lege må avgjøre om pasienter skal tilbys antiviral behandling. Vurderingen baseres blant annet på graden av symptomer, om pasienten tilhører en risikogruppe, hvor lenge pasienten har vært syk, om det foreligger spesielle smittevernhensyn og pasientens ønsker. Antiviral behandling må startes innen 48 timer etter man merker de første symptomene, og helst mindre enn 12 timer etter utbrudd av feber. Man kan da forkorte sykdomsforløpet noe.
Da det per dags dato kun finnes begrenset medisinsk behandling for influensa kan man si at den beste behandlingen er forebyggende og smittebegrensende tiltak. Vaksine er det beste forebyggende midlet vi har mot influensa. Vaksine for sesonginfluensa bør tas i god tid før sesongen starter. Full effekt av vaksinen oppnås etter én til to uker. Det er beregnet at vaksinen i gjennomsnitt gir ca. 60-90% beskyttelse, men dette avhenger av hvor godt vaksinen matcher det aktuelle influensaviruset. Dersom du blir syk og har tatt vaksine, blir forløpet som regel mildere enn hos uvaksinerte. For personer i risikogrupper kan dette være avgjørende for å forhindre alvorlig sykdomsforløp og dødsfall. Dersom man befinner seg i en av de følgende kategoriene bør man vurdere å vaksinere seg:
Barn og voksne med følgende diagnose kan være risikoutsatt, og bør vurdere vaksine:
I det daglige er det aller beste tiltaket for å unngå smitte å sørge for god håndhygiene. Vask hendene grundig med såpe og varmt vann. Hvis man ikke har såpe og vann tilgjengelig kan man bruke alkoholbasert desinfeksjonsmiddel. Om mulig bør man unngå nærkontakt med syke personer. Hvis man selv kjenner symptomer på influensa bør man gjøre følgende for å unngå å smitte andre:
Den største smittefaren oppstår dersom man bor sammen med noen som er influensasyk. I slike tilfeller kan man ta noen ekstra forholdsregler for å prøve å unngå smitte. Dette gjelder spesielt hvis man bor sammen med, eller har utstrakt kontakt med, personer som er i risikogruppe for å utvikle komplikasjoner ved influensasykdom.
Folkehelseinstituttet overvåker influensasituasjonen, og publiserer regelmessig oppdatert informasjon og nyheter. Besøk deres hjemmesider for mer informasjon om influensa.
Det er vanligvis ikke behov for å kontakte lege ved mistanke om influensa. Unntaket er dersom den som er syk er gravid, eller i en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner av influensa. I slike tilfeller bør man ringe fastlege eller legevakt for å få nødvendig behandling og oppfølging. Influensasyke med sterke symptomer bør ha tilsyn, også om natten, for å se om tilstanden forverrer seg. Kontakt alltid lege hvis tilstanden til den/de som er syke forverrer seg. Dette gjelder også dersom den syke:
Ring 113 dersom den syke:
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
