Oppblåst mage er en vanlig og ufarlig plage, men det kan være pinlig og smertefullt. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva oppblåst mage er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.

Hva er oppblåst mage

Oppblåst mage er en tilstand hvor man opplever såkalte luftplager, det vil si økt luftavgang, og man kan også føle at magen er stor og hard. Oppblåst mage skyldes luft i magen eller tarmen, og er derfor gjerne akkompagnert av luftplager, som kan komme ut gjennom munnen, ut av endetarmen eller begge deler. Dette er som regel temmelig ufarlig, men kan oppleves pinlig og kan også bli ganske smertefullt.  

I tillegg til luftplager er det vanlig med andre symptomer, hovedsakelig mageknip, i form av trykkende eller krampeaktige magesmerter. Det er flere årsaker til oppblåst mage, hovedsakelig er det tale om svelging av luft eller gassproduksjon av bakterier i tarmen. I tillegg er det flere kostholds- og livsstilsrelaterte årsaker og risikofaktorer, og behandling går gjerne ut på å endre disse. Eksempelvis kan inntak av kullsyreholdig drikke og røyking gi plager. I tillegg kan oppblåst mage være et symptom på en mer alvorlig, kronisk sykdom, for eksempel Irritabel tarmsyndrom (IBS).

Det finnes enkelte legemidler som skal hjelpe, men effekten er noe tvilsom.

Symptomer

Oppblåst mage kan gi følelsen av at magen er stor og veldig full, spesielt etter et måltid. Det er dette mange omtaler som “foodbaby”. Man opplever også gjerne luftplager. Det kan være vanskelig å vite hva som er luftplager og hva som bare er vanlig luftavgang. Det er vanlig med luftavgang 15-20 ganger om dagen, men hvor mye tarmgass man produserer avhenger av individuelle faktorer, som hva man spiser. Dersom dette blir plagsomt eller ubehagelig, kan det kalles en luftplage.

I tillegg til luftplager kan man oppleve andre symptomer, som mageknip, gjerne i form av trykkende eller krampeaktige magesmerter over hele magen.

Årsaker

De fleste med luftplager og oppblåst mage tror at de produserer og har mer gass i tarmene enn det som er normalt, men forskning viser at dette ikke er realiteten. Tvert imot viser forskning i stedet at mange av de med oppblåst mage heller har økt sensitivitet for luftavgang.

Det er flere normale kilder til tarmgass, men som også kan medføre luftplager:

Svelging av luft: Er den viktigste normale kilden til tarmgass. Over halvparten av gass i tarmen er faktisk luft vi har svelget. Man svelger alltid litt luft når man spiser eller drikker, men enkelte faktorer kan gjøre at man svelger mer luft enn vanlig, som for eksempel når man spiser fort, røyker eller tygger mye tyggis. Da får man i seg mer luft enn normalt, som kan føre til oppblåst mage. Det aller meste av luften kommer opp igjen før det når tarmsystemet, men det avhenger av flere ting, blant annet kroppspositur. 

Gassproduksjon av bakterier i tarmen er den andre normale kilden til tarmgass. Det finnes milliarder av harmløse bakterier i en frisk tarm, og mange av dem er til og med veldig viktige for tarmens funksjon.

Kroppens fordøyelsesprosesser bryter ikke fullstendig ned alle matvarer, slik som bønner og hodekål, og når denne maten så når tykktarmen, vil bakteriene i tykktarmen kunne bryte ned maten videre der. Dette resulterer i en del gassdannelse.

Utover de normale årsakene til tarmgass, er det flere kosthold- og livsstilsrelaterte årsaker til tarmgass. Dette er noen av dem:

Kulsyreholdig drikke: Mye kullsyre i magen kan gjøre at man føler seg oppblåst, da kullsyre også er gass. 

Mat med mye fiber: Enkelte matvarer med mye fiber kan forårsake økt produksjon av tarmgass, som for eksempel brokkoli, løk, linser, blomkål og rosenkål. På den annen side kan mange føle seg bedre av mat med mye fiber.

Dersom man skal spise grønnsaker med mye fiber, kan det også hjelpe å koke grønnsakene, fremfor å spise dem rå. Dette gjør fibrene mykere og de passerer enklere gjennom magen.

Drops og tyggegummi: Når man spiser drops eller tygger tyggegummi har man gjerne en tendens til å svelge mer luft enn vanlig, og dette kan derfor forårsake luftplager. 

Fruktsukker: Også matvarer med mye fruktsukker kan forårsake økt produksjon av tarmgass, som for eksempel epler, pærer, svisker, bananer og rosiner.

Kunstige søtningsmidler: Spesielt de kunstige søtningsmidlene som slutter på -ol kan være en årsak til luftplager, som mannitol og sorbitol.

Røyking: I tillegg til de åpenbare helseplagene forbundet med røyking, kan røyking føre til luftplager fordi man svelger mer luft enn normalt. 

Forstoppelse, hindrer kroppen i å kvitte seg med luften, noe som medfører luftsmerter og mageknip, samt en følelse av å være oppblåst. Det samme kan skje dersom man selv hindrer kroppen i å kvitte seg med luften.

Probiotika (melkesyrebakterier) kan hjelpe til å bedre fordøyelsen. Yoghurt eller andre melkeprodukter er en naturlig kilde til melkesyrebakterier. Dette kan også fås som kosttilskudd fra apoteket. 

Antibiotika kan gi løs mage og luftplager. 

Psykiske plager: Stress, depresjon og angst kan føre til luftplager og oppblåst mage. Det er usikkert hvorfor. 

I tillegg til disse mer harmløse årsakene, er det andre tilstander som er forbundet med en følelse av oppblåsthet og luftplager: 

Irritabel tarmsyndrom (IBS): En fellesbetegnelse for plager relatert til fordøyelsen, til tross for at undersøkelser ikke finner noen årsak til plagene. Det er ukjent hvorfor noen utvikler irritabel tarmsyndrom, men det er pekt på at mulige årsaker kan være stress, kosthold og arv. 

Dette er en relativt vanlig sykdom, og rundt 15 % av menn og 20 % av kvinner sliter med dette. 

Funksjonell dyspepsi: Denne sykdommen kjennetegnes ved kroniske smerter og ubehag i øvre deler av magen. Man opplever i tillegg gjerne en rask metthetsfølelse. Det er ingen kjent årsak til sykdommen.

Irritasjon i endetarm eller spiserør: Det er usikkert hvorfor noen opplever irritasjon i endetarm eller spiserør, men det er klart at de som opplever det ofte også opplever økte plager i forbindelse med luftavgang.

Ulcerøs kolitt: Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som ofte bare rammer endetarm og tykktarm, men sykdommen kan også angripe hele tykktarmen. Betennelsen fører til at det danner seg sår i tarmens slimhinne. Det vanligste symptomet på ulcerøs kolitt er blodig og slimete diaré, men også luftplager er vanlig.

Crohns sykdom, er også en kronisk betennelsessykdom, men sykdommen kan, i motsetning til ulcerøs kolitt, ramme alle deler av mage-tarmkanalen. På grunn av fellestrekkene med ulcerøs kolitt, kan begge sykdommene være vanskelig å diagnostisere. Typisk for Crohns sykdom er at den opptrer flekkvis i tarmen.

Matintoleranse eller -sensitivitet: Flere matintoleranser og -sensitiviteter kan føre til oppblåst mage, blant annet laktoseintoleranse og cøliaki. Cøliaki er en av de aller vanligste årsakene til plagsom luft i magen, og det samme gjelder laktoseintoleranse. Ved laktoseintoleranse er det vanskelig å bryte ned laktosen, som fører til luftplager og diaré.

Behandling

I og med at de fleste årsakene til oppblåst mage er kosthold- og livsstilsrelatert, er den største behandlingen endring av nettopp dette. Endring i kosthold og livsstil er den viktigste behandlingen, og hjelper de aller fleste. 

Hovedsakelig går egenbehandlingen ut på å spise mindre av det man tror eller føler gir plager. En slik diett går ut på å gradvis eliminere matvarer fra kostholdet, for å se hva som kan forårsake, blant annet, oppblåst mage. 

I tillegg anbefales det å unngå matvarer som er kjent for å gi luftplager, slik som bønner, erter, hodekål, løk, brokkoli, hvete og potet. Andre produkter som typisk kan gi luftplager er fiberrik mat, fet eller sterk mat og melkeprodukter, og det kan være lurt å begrense dette. 

Utenom matvarer, er det enkelte andre tiltak som kan hjelpe mot oppblåst mage:

• Spis sakte med munnen lukket. Dette minsker mengden luft som svelges. 
• Drikk nok vann. Det anbefales at man drikker 2 liter vann per dag. 
• Kutt ned på drops og tyggegummi.
• Drikk mindre kullsyreholdig drikke.
• Unngå å bruke sugerør. Bruk av sugerør bidrar til økt mengde svelget luft. 
• Mosjonér etter måltidene. Å bevege seg etter et måltid kan bidra til bedre fordøyelse, og mindre luftplager. Det anbefales likevel ikke at man trener hardt rett etter et måltid. 
• Kutt ned på mat med mye fruktsukker, som epler og pærer. Husk likevel at det er viktig å ikke kutte ut frukt og grønt, og andre sunne ting, helt. Det er viktig at man prøver seg frem for å finne ut nøyaktig hva som er årsaken til plagene.
• Spis regelmessige måltider. Det anbefales å heller spise små, hyppige måltider, enn få store. I tillegg er det viktig å gi kroppen tid til å tømme tarmen ordentlig.
• Stress ned. Psykiske plager, som stress og depresjon, kan øke mengden luft i tarmen. Å stresse ned vil derfor kunne hjelpe.
• Røykeslutt. Også når man røyker svelger man mye luft, og å slutte og røyke vil derfor kunne hjelpe. Det finnes flere reseptfrie hjelpemidler for røykeslutt.

I tillegg til egenbehandling finnes det enkelte reseptfrie legemidler som kan hjelpe. redusere luftplager. I tillegg til kosttilskudd med melkesyrebakterier, kan produkter som inneholder silikonforbindelser hjelpe. 

Barn skal aldri følge dietter eller gjennomgå drastiske kosthold- og livsstilsvaner uten å snakke med lege først.

Gode råd

De fleste rådene mot oppblåst mage omhandler egenbehandling, som i hovedsak handler om å finne ut hva man reagerer på, og kutte det ut av kostholdet. I tillegg anbefales det flere tiltak som kan begrense mengden luft man svelger, og derfor minske mengden luft i magen. Blant annet anbefales det at man spiser sakte med munnen lukket, ikke bruker sugerør, ikke tygger tyggegummi og spiser drops,  og slutter å røyke.

Dersom man ikke lykkes med egenbehandlingen og opplever at lukten er plagsom, finnes det spesielle typer undertøy som kan absorbere lukten.

Når bør du oppsøke lege

Dersom man er svært ofte plaget eller plagene forstyrrere ens daglige gjøremål, er det viktig å oppsøke lege. Det samme gjelder dersom luftplagene kommer med smerter og kvalme, blødninger, feber eller vekttap. Dette kan i sjeldne tilfeller være et symptom på en underliggende sykdom som irritabel tarmsyndrom (IBS), ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.

I tillegg er det viktig å oppsøke lege dersom man har små barn som er plaget med oppblåst mage. Man bør ikke starte en diett eller kostholdsendring uten å gjøre det i samråd med lege.

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.