helsestart
Søk
Grå stær er en vanlig aldersrelatert øyesykdom hvor øyelinsen blir uklar. Kirurgisk behandling kan ha god effekt. I denne guiden kan du lese mer om hva grå stær er, hva som er årsaken til sykdommen, hvordan den behandles og mye mer.
Grå stær er en ganske vanlig svekkelse av synet som kommer med alderen. Den gir seg tilkjenne hos middelaldrende og eldre personer, og de fleste som får sykdommen er over 60 år.
Øyet fanger opp lys fra omgivelsene. Lysstrålene går gjennom øyelinsen før de treffer netthinnen. Synssignalene tolkes deretter av synssenteret i hjernen. For at øyet skal fungere optimalt, må øyelinsen være blank, elastisk og gjennomskinnelig.
Ved grå stær, som på medisinsk terminologi betegnes “katarakt”, blir linsen matt og fordunklet. Dette skjer på grunn av endret cellestruktur. “Katarakt” på latin betyr fossefall, ettersom linsen kan se ut som turbulent vann i et fossefall. Betegnelsen grå stær skyldes at man kan skimte en grå skygge bak pupillen, mens stær er avledet fra det tyske ordet starren eller stirre, noe man ofte gjør om man er nærsynt.
Grå stær er en viktig årsak til blindhet på verdensbasis, men kirurgisk behandling har gjort at stadig færre blir blinde på grunn av grå stær. I Norge er blindhet på grunn av grå stær svært sjeldent.
Grå stær kommer som oftest av aldersforandringer, men det er noen som får grå stær av andre årsaker. Dette kan for eksempel skje på grunn av skade av linsen, på grunn av betennelsesforandringer i øyet eller ved bruk av øyedråper.
Årsakene til grå stær kan være viktige å kjenne til, slik at man kan ta forhåndsregler og muligens forebygge at øyesykdommen utvikles. Ved grå stær blir øyelinsen stivere og mindre gjennomskinnelig. Dette innebærer at lyset ikke slipper så godt gjennom til netthinnen som tidligere. Øyet omstiller seg tregere enn det du har vært vant med under skiftende lysforhold. Dette er en konsekvens av naturlige aldersforandringer.
Hvorfor denne prosessen innledes er ikke kjent, men man vet noe om hvem som er disponert for å bli rammet av sykdommen: Størst risiko for å få grå stær har de som røyker, eller ofte drikker flere enheter med alkohol enn man har godt av. Sykdommer som diabetes type 1 eller 2 og stoffskiftesykdommer innebærer økt risiko. Skader eller betennelser i øynene er kjente årsaker til at man får grå stær. Om man har vært utsatt for røntgenstråler i større grad enn normalt så øker risikoen for sykdommen, noe også mye soling gjør.
I sjeldne tilfelle er grå stær medfødt, men da skyldes det som oftest sykdommer hos moren under graviditeten, vanligvis røde hunder. Synslidelsen kan også være et resultat av en ulykke. Den mest vanlige årsaken til grå stær er uansett aldring, og aldersbetinget grå stær er bakgrunnen for mer enn halvparten av tilfellene med blindhet på verdensbasis. Det er mest vanlig å bli diagnostisert med grå stær i begynnelsen eller i midten av syttiårene. Riktignok blir ikke alle rammet av grå stær, men de fleste eldre mennesker med synsproblemer er som regel rammet av denne synslidelsen.
Om vi tenker oss at øyelinsen er en gjennomsiktig kapsel fylt med væske og proteiner, så forklares synssvekkelsen ved at proteinet, begynner å klumpe seg slik at linsen ikke slipper nok lys gjennom til netthinnen. Grunnen er enten ytre påvirkning eller alder. Dette gjør at synet gradvis blir redusert.
Grå stær regnes ikke for å være en arvelig sykdom. Grå stær kan imidlertid inntreffe som følge av forskjellige syndromer, eksempelvis Downs syndrom.
Grå stær gir ingen smerter, men merkes ved at synet blir svakere. De fleste kan leve videre med grå stær, ved å bruke briller.
Ved grå stær opplever pasientene uklart syn. Typisk er beskrivelsen av “tåkesyn” og at synet gradvis svekkes og blir mer uklart. Noen opplever synes som om man kikker ut gjennom et vindu dekket av dugg eller frostroser. Et annet tegn er vansker med å omstille synet fra inne- til utelys, og større vanskeligheter med nattsyn. Ved bilkjøring er det vanlig å bli blendet av motgående kjøretøy.
Pasienter med grå stær blir gradvis blir mer nærsynt. En del får behov for lesebriller. Om du relativt ofte trenger å endre styrken på lesebrillene dine, er det på tide å oppsøke en øyelege for en utredning.
Dobbeltsyn er også et vanlig tegn på grå stær. Om et øye lukkes, og dobbeltsynet fortsatt er der, er mistanken om grå stær sterk. Noen får et såkalt “halo-syn” hvor det danner seg noe ringer når man ser mot lyskilder.
Det er normalt at et øye svekkes tidligere enn det andre.
Medfødt grå stær oppdages ved en klinisk undersøkelse. Med et oftalmoskop kan legen undersøke den såkalte “røde refleksen”, det vil si at man gjennom et apparat ser om netthinnens røde farge reflekteres tilbake til apparatet. Ved grå stær er refleksen svakere. Rød refleks undersøkes også rutinemessig hos alle spedbarn i Norge, blant annet for å utelukke medfødt grå stær.
Kirurgisk behandling av grå stær har lang tradisjon. Fra det gamle Egypt finnes beretninger om at folk ble operert for katarakt ved at legen stakk et hull på linsekapselen i pupillen med en nål, og dermed frigjorde trykket i linsen. Denne operasjonsformen har ikke endret seg så mye opp gjennom historien, da lignende operasjoner fortsatte til langt inn i det 20 århundre. Den opererte ble som oftest ekstremt langsynt etter et slikt inngrep, noe man kompenserte med meget kraftige lesebriller, eller ”stærbriller” som de gjerne ble kalt.
Idag er den vanligste operasjonsteknikken å gjøre et lite snitt i linsekapselen, for å fjerne den gamle linsen. Det brukes en nålspiss som vibrerer med ultralydenergi, som knuser harde delene i den midtre delen av linsen. Deretter blir innholdet sugd ut fra linsekapselen gjennom den hule nålen. Deretter setter øyekirurgen inn en ny linse i kunststoff av enten akryl eller silikon i den gamle kapselen. Disse finnes i forskjellige styrker, noe som innebærer at man må være forberedt på å bruke briller etter operasjonen til lesing eller andre gjøremål. Nå er det blitt mulig å operere inn s.k. multifokale linser som innebærer at man helt vil kunne unnvære å bruke briller. Imidlertid har slike linser den ulempen at mørke- og kontrastsynet kan bli dårligere. Dessuten er slike linser dyrere enn ordinære linser.
Ved en annen operasjonsmetode gjøres ved å fjerne hele linsekjernen i ett stykke. Deretter plasseres en kunstig linse på eller i kapselen. Dette er ofte den foretrukne metoden ved uttalt grå stær.
En grå stær-operasjon utføres ved dagkirurgi, og den tar fra et kvarters tid til en halvtime pluss nødvendige forberedelser i forkant, samt observasjonstid før du kan reise hjem igjen. Under inngrepet blir du plassert i en stol, hvor hodet er fiksert for å hindre brå bevegelser. I de fleste tilfelle vil du som pasient få lokalbedøvelse. I enkelte tilfelle er det nødvendig med full narkose under operasjonen, og da må det beregnes noe ventetid til narkosen har sluppet innen du kan gjenoppta normale gjøremål.
Det finnes ingen annen behandlingsform for grå stær enn en operasjon, selv om den er mulig å utsette ved stadig skifte av brillestyrker. De fleste får såpass bra syn etter en operasjon at de kan kjøre bil en stund etter operasjonen, selv om det vil ta noen dager inntil du har blitt helt fortrolig med de nye linsene.
De fleste operasjoner er vellykkede i den forstand at ca. 95 prosent av de opererte får tilbake normalt syn. Risikoen for alvorlige komplikasjoner etter en operasjon er minimal, og regnes ikke for å være større enn 1 promille for alle utførte operasjoner. De vanligste komplikasjonene til den kirurgiske behandlingen er betennelse og smerter. En mer forventet postoperativ komplikasjon, er etterstær. Dette er reaksjoner i linsen som kan oppstå noen måneder eller kanskje år etter operasjonen, ved at vevet rundt den nye linsen blir tåkete. I slike tilfelle behandles dette med laserkirurgi.
Utviklingen for operasjonsteknikker har gått raskt. Øyekirurgene gjorde tidligere et snitt på ca. 5 mm i hornhinnen for å tømme innholdet i kapselen. Etter at den nye linsen var på plass trengtes et lite sting eller to for å få det til å gro igjen. I dag klarer man seg med et snitt på 1,8 mm, hvor den nye linsen injiseres etter at den gamle er delt opp og fjernet med ultralyd. Dette snittet lukkes umiddelbart uten at hornhinnen blir skadet. Denne operasjonen er smertefri hvor kun lokalbedøvelse i form av noen smertestillende dråper rett i øyet er nødvendig. Dette innebærer at det ikke er behov for sprøyter til bedøvelsen, men gir likevel et helt smertefritt inngrep for den som opereres.
Det utføres ca. 40.000 grå stær-operasjoner i Norge hvert år både på offentlige og private klinikker. Flere av de private klinikker har avtaler med det offentlige helsevesenet, og kan utføre øyekirurgi hvor du kun betaler vanlig egenandel. Innen du blir operert for grå stær, må du ha gjennomført en utredning hos en øyelege.
I stedet for å bekymre deg for mulig arvelighet av grå stær, bør du kanskje iverksette tiltak som kan redusere risikoen for katarakt. Det viktigste du børgjøre er å mosjonere samt spise sunt. Dette minsker dessuten risikoen for diabetes som er en kjent medvirkende årsak til grå stær. Dessuten bør du bruke solbriller i sterkt sollys, spesielt om du er på skitur i fjellet, eller oppholder deg på andre steder hvor refleks fra sollys oppleves som irriterende, eksempelvis ved strandliv og soling på svabergene. Andre tiltak er å redusere både røyking og alkoholbruk dersom slike forholdsregler er aktuelle for deg.
Det er følgelig mye du kan gjøre for å redusere risikoen for grå stær, skjønt aldringsprosessen får du gjort lite med. Du bør heller ikke bekymre deg for at du kan ha arvet katarakt fra dine foreldre, da grå stær er et resultat av din naturlige aldringsprosess og i noen tilfelle din livsstil.
Personer som opplever synsproblemer, bør på generelt grunnlag oppsøke lege. Årsakene kan være mange, og grå stær er bare én av disse. Du bør snakke med legen din om symptomene du har, og legen bør gjøre en synsundersøkelse med synstest. Fastlegen er et bra sted å starte, og du vil henvises videre til øyelege ved behov.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
