helsestart
Søk
Skabb er en hudsykdom som skyldes skabbmidd. Midden graver ganger under huden på mennesker, hvor den legger egg. Det fremste symptomet på skabb er svært kraftig kløe. Behandling er nødvendig for å bli kvitt sykdommen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva skabb er, symptomer, hvordan den smitter, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Skabb er en hudsykdom som skyldes midd. Midden graver små ganger under huden – skabbganger – hvor den legger egg. Skabb er en ufarlig, men plagsom sykdom, og for at den skal gå over må den behandles.
Skabb var tidligere en sjelden sykdom i Norge, men de siste årene har man opplevd en økning i antall tilfeller. Skabb er svært smittsomt, så når et menneske først blir smittet, så brer det seg gjerne, og man kan få epidemier. Det er vanligst for barn eller unge voksne å bli smittet, men det forekommer også hos eldre. Utbrudd av skabb forekommer både i barnehager, på skoler, sykehjem, asylmottak og studenthjem. Felles for stedene skabb opptrer er at mennesker bor eller oppholder seg trangt.
Skabb smitter ved hudkontakt. Midden er imidlertid ganske treg, så kontakten må derfor vare over noe tid før man blir smittet. Vanlig håndhilsning ses derfor ikke på som farlig hva angår smitte. Skabb kan også smitte via klær, sengetøy, håndklær og lignende, da midden kan leve i opptil fire døgn uten å være i kontakt med mennesker.
De som lettest smittes av skabb er barn i barnehage eller skole, foreldre til unge barn, mennesker som er seksuelt aktive, mennesker på institusjon eller mennesker med svekket immunsystem. Skabb er ikke en kjønnssykdom, men en ser likevel at samleie og intimkontakt er svært smitteførende. Dette fordi man i disse situasjonen gjerne har hudkontakt over så lang tid at midden rekker å bevege seg fra en person til en annen.
Symptomer på skabb er små, røde sår, som kan minne om insektstikk. Disse klør, og når man klør på dem dannes det skorper. Man kan også se røde, harde klumper på huden. Det er her midden holder til.
Et svært typisk symptom for skabb er plagsom kløe som oppstår brått, og som føles mest intens om natten. Midden trives svært godt på steder som er varme. Når man ligger under dynen om natten blir huden varm og midden blir desto mer aktiv. Kløen er sterkest der skabbmidden finnes under huden, men brer seg etter hvert til hele kroppen.
Det er mulig å se skabbgangene som gråhvite tynne streker på huden. De er lettest å se der huden er tynnest, hvilket vil si å være mellom fingrene, mellom tærne og omkring penis og pung. I enden av skabbgangen kan midden ses som en sort prikk. På barn under to år kan man også se skabbganger under fotsålene. Skabbgangene er imidlertid bare mellom 1 til 10 millimeter lange, og midden er ikke større enn et sandkorn, så det kan være vanskelig å se uten mikroskop.
Det tar tid fra man blir smittet med skabb og til man kjenner symptomer på den. Om man ikke har hatt skabb før, så oppstår ikke den karakteristiske kløen før det har gått mellom tre til seks uker fra man ble smittet. Har man hatt sykdommen tidligere kommer kløen raskere, gjerne allerede etter noen få dager.
Man kan få utslett fra skabb over hele kroppen, men hos voksne får man det gjerne ikke i ansiktet eller på nakken eller halsen. Barn derimot får gjerne utslett i ansiktet.
Skabb skyldes en midd som heter Sarcoptes scabiei. Denne graver ganger i huden og legger egg der. Midden er svært liten, bare 0,3-0,4 mm lang og er derfor svært vanskelig å se. Det er hunnmidden som graver gangene og legger eggene. Hun lever i omtrent en måned, og kan i denne perioden befruktes flere ganger. I sin levetid kan hun legge mellom 10-25 egg, og det blir derfor raskt mange midd som lever på et menneske samtidig.
Årsaken til kløen er en allergisk reaksjon på midden og avfallet den etterlater seg.
Årsak til det store smitteomfanget som gjerne oppstår er at skabb overføres mellom mennesker og da gjerne før en selv vet at en er angrepet, enten gjennom hudkontakt eller møbler eller tekstiler.
Behandling av skabb har til hensikt å gjøre to ting. For det første skal den ta livet av midd og egg som finnes på huden til en smittet person, og for det andre skal behandlingen forebygge at andre smittes. Skabb går ikke over av seg selv, og behandling er derfor nødvendig for å bli kvitt sykdommen.
Før oppstart av behandling må man forsøke å finne ut hvor sikkert det er at det er skabb man har fått. Skabb kan nemlig minne om andre sykdommer, for eksempel brennkopper eller eksem. Da midden er svært liten er den ikke alltid like enkelt å få øye på den. Ei heller ser en skabbgangene så lett, og legen må derfor gjerne sette diagnosen skabb på bakgrunn av sykehistorien den smittede forteller. Det kan eventuelt gjøres et avskrap av huden, og så legge dette under et mikroskop. For at man skal finne skabbmidden på denne måten fordrer det at midden befinner seg i det hudområdet hvor man har foretatt skrapingen, og det er slett ikke alltid tilfelle. Det viktigste er uansett å kvitte seg med midden, og om det antas som sannsynlig at det er skabb man har, kan man gå i gang med behandling.
Behandlingen av skabb gjøres med en krem man får kjøpt reseptfritt på apoteket. Denne kremen skal man smøre seg inn med. Voksne som får skabb skal som regel kun smøre inn kroppen og eventuelt hode eller ansikt, dersom skabbangrep er synlig der, men barn under to år og eldre mennesker skal smøre både kroppen og hodet, men være forsiktig i områdene omkring øynene og munnen. Etter at man har smurt seg må man vente i minst 12 og maksimalt 24 timer før man dusjer eller bader. Det er derfor smart å gjøre dette før man legger seg for kvelden. Om man må vaske hendene før det har gått åtte timer etter innsmøring må man smøre på nytt.
Det er ikke bare den som er angrepet av sykdommen som skal behandles, men alle som den smittede er i familie eller i kontakt med, selv om disse ikke viser symptomer på skabb. I og med at skabb ikke merkes før kløen bryter ut, kan man derfor godt være smittet og også smittsom uten selv å være klar over det. Dette forklarer hvorfor mange blir smittet om skabb først bryter ut i et miljø, og hvorfor alle i miljøet burde behandles på likt. Dersom skabb bryter ut på en institusjon, er det nødvendig at både pårørende og ansatte behandles for å hindre spredning av smitte.
Selv om behandlingen er vellykket kan kløen vedvare i inntil seks uker etter behandling, og den første uken etter kan man sågar føle at kløen blir ytterligere intens. Ved behov kan man bruke kortisonsalve for å dempe kløen. Som regel er behandlingen med krem vellykket, så sant man har fulgt den vedlagte instruksen nøye og både hatt på nok krem og latt den virke lenge nok. Etter en uke skal man gjenta behandlingen med kremen, og man bør være helt bra igjen fire til seks uker etterpå. Dersom behandlingen mot formodning ikke lykkes, finnes det andre, sterkere behandlinger å få. Hvis man klør veldig på utslettet, kan det dannes infiserte sår. Dette må da behandles med antibiotika.
For de aller fleste er ikke skabb et langvarig helseproblem, men dersom mennesker som av ulik grunn har svekket immunforsvar blir rammet, kan den anta en mer alvorlig form. Dette kalles skorpeskabb, og er et mer omfattende utslett, som både er skjellete og skorpebelagt, og som dekker større hudområder enn det skabbangrep ellers gjør. Ved slike tilfeller holder det ikke med den respektfrie behandlingen, og man må oppsøke spesialist for å få hjelp.
Skabb er smittsomt så lenge det ikke behandles. Straks behandlingen har begynt smitter den imidlertid ikke lenger. Barn kan derfor gå i barnehagen eller på skolen allerede dagen etter at første behandling er utført.
Prognosen ved behandling av skabb er svært god. Dersom man blir behandlet og følger instruksjonen for behandlingen nøye blir de fleste helt bra. Enkelte kan imidlertid reagere på kremen man smører på med hudirritasjon eller eksem. Dette er enten forbigående plager eller man må oppsøke lege for å få annen behandling.
De gangene behandlingen er mislykket er gjerne fordi man har vært for dårlig til å smøre, latt kremen virke for kort eller blitt smittet på ny. Da må en ny runde med behandling til.
Det er vanskelig å forebygge skabb før noen har blitt smittet, da midden er nær sagt usynlig inntil kløen bryter ut, og man med det ikke vet at man har fått hudsykdommen. Men når kløen bryter ut er det flere tiltak man kan gjøre for å forebygge spredning.
Da skabb kan forårsake en svært sterk kløe og barn gjerne får en del utslett, er det lurt å holde barnets negler korte. Dette fordi de da ikke får klødd seg så hardt at de klorer seg opp. Eventuelt kan man la barnet sove med tynne votter om natten. Dersom utslettet klør veldig kan man forsøke å klappe på det, fremfor å klø. Dette kan også ha en lindrende virkning.
Spebarn som får skabb kan bli irritable og få problemer med å spise og sove. Pass da på å gi det nok drikke så det ikke blir dehydrert.
Skabb kan være svært plagsomt, men er ikke farlig. Det kan være smart å forsøke å huske dette om man plages svært av kløe.
Man burde snakke med lege om man ser det som en mulighet for at man har fått skabb. Dette både for selv å bli behandlet og for å hindre smitten i å spre seg mer enn den allerede har gjort.
Dersom barn under 2 år, eldre mennesker, gravide eller man av en eller annen grunn har nedsatt immunforsvar og får skabb, burde man ta kontakt med lege før man begynner behandlingen. Kremen man bruker for å behandle skabb skal kunne benyttes av både gravide, ammende og barn over to måneder, men rådføring med lege anbefales. Dersom man har nedsatt immunforsvar kan det være at man skal ha en annen type behandling.
Dersom kløen er svært sterk lønner det seg å kontakte lege, så man kan få hjelp til å lindre dette noe.
Dersom man har gjennomført behandlingen og ikke er bedre etter fire uker, kan det være at man trenger sterkere medisiner.
Om utslettet er infisert trenger man antibiotika, og da må lege kontaktes.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
