En senebetennelse er, som navnet tilsier, en betennelse eller en irritasjon i en sene, som gjør at det rammede området kan bli hovent, varmt og smertefullt. Dette vil kunne føre til nedsatt funksjon i det aktuelle kroppsområdet. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva senebetennelse er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.

Hva er senebetennelse

Sener finnes i begge ender av musklene i kroppen, og binder musklene til skjelettet. På denne måten skaper musklene bevegelse av kroppens ledd. Sener kan utsettes for store krefter, og de må derfor være sterke. Sener er fleksible og fibrøse, og tåler godt spenning, men dersom senene over tid utsettes for friksjon eller overbelastning, kan det oppstå en senebetennelse. Dette gjelder særlig hvis senene utsettes for gjentatt ensidig belastning. En betennelsesprosess er kroppens måte å forsvare seg mot skade. Ved vanlige senebetennelser er det altså ikke betent på grunn av infeksjon med bakterier eller virus.

For at sener skal kunne gli friksjonsfritt, er flere av kroppens sener omsluttet av en glatt bindevevsskjede. Dette gjelder særlig senene til fingre og tær. Hvis bindevevsskjeden blir betent, kalles dette en seneskjedebetennelse (tenosynovitt). Seneskjedebetennelse og senebetennelse forårsakes begge av en overbelastning av senen, og kan derfor oppstå sammen.

Alle kroppens sener kan i utgangspunktet rammes av betennelse, men det er vanligst å få senebetennelse i senene rundt de store leddene våre. Dette gjelder for eksempel ved ankelen, håndleddet, albueleddet (tennisalbue eller golfalbue), skulderen, kneet, hoften eller hælen. De aktivitetene som tidligere typisk har ført til senebetennelse, vil ofte være med på å gi navn til betennelsen som rammer det gitte leddet, slik som tennisalbue eller hopperkne (jumper’s knee).

Man kan skille mellom akutt senebetennelse, også kalt tendinitt, eller kronisk senebetennelse, kalt tendinopati. I denne artikkelen vil fokuset være på akutt senebetennelse.

Symptomer

En senebetennelse starter ofte med smerter og ømhet ved senen og tilhørende muskulaturen. Deretter vil betennelsen kunne føre til at det rammede området blir hovent, varmt og rødt. I tillegg er det vanlig med lokal smerte, ofte begrenset til det området hvor senen fester seg til skjelettet. Det vanligste er at man i starten bare kjenner de nevnte symptomene når man bruker den aktuelle muskulaturen aktivt, men dersom betennelsen utvikler seg vil man kunne kjenne det også ved hvile.  

Ved senebetennelse kan det være vanskelig å bevege tilstøtende ledd. Det kan, for eksempel, være vanskelig å bruke hånda som vanlig, dersom man har senebetennelse i håndleddet. I første del av sykdomsforløpet er den reduserte bevegeligheten oftest forårsaket av smerte. Senere kan stivheten være et resultat av redusert bruk av den aktuelle kroppsdelen. Da kan strukturer som til vanlig er fleksible og elastiske skrumpe inn og bli stive, for eksempel leddkapsel og leddbånd.

Forskjellige typer senebetennelser påvirker forskjellige områder på kroppen, som så kan være med på å gi navn på betennelsen. Senebetennelse kan derfor også være kjent under andre navn, hvor noen av dem er:

Akillessenebetennelse: Dette er en betennelse i og rundt hælsenen og senens feste på baksiden av hælbenet. Akillessenen er navnet på senen til de store leggmusklene bak på leggen, og den kan kjennes som en tykk “streng” på baksiden av ankelen. Akillessenebetennelse forekommer først og fremst blant idrettsutøvere, mosjonister og eldre, og risikoen er større dersom man er plattfot (overpronert). Typiske symptomer er hælsmerter og stivhet 2-6 cm ovenfor hælbeinet. 

Tennis- eller golfalbue: Dette er betegnelser for smerter på utsiden (tennisalbue) eller innsiden (golfalbue) av albuen, og får sitt navn fra to typiske aktiviteter med repeterende og ensidig belastning på albueleddet. Det betyr ikke at man ikke kan få senebetennelse i albueleddet uten å ha spilt tennis eller golf. 

de Quervains senebetennelse, er en av de vanligste senebetennelsene i håndleddet, og rammer senene som passerer i en bindevevstunnel ved håndleddet der senene er på vei ut til tommelen. De to senene som passerer i tunnelen kan være betente, men sykdommen anses som en betennelse i seneskjeden, med andre ord en tenosynovitt. Smerten er mest merkbare når man bruker tommelen, og det kan oppleves som vanskelig å gripe og klemme. Smerten kan føles strålende, både ut i tommelen eller oppover til underarm og skulder. 

Hopperkne (jumper’s knee): Dette er en belastningsskade i kneskålsenen som ligger foran i kneet. Idrettsutøvere som hopper mye er, som navnet tilsier, særlig utsatt, for eksempel volleyballspillere. Denne typen senebetennelse påvirker sjeldent knefunksjonen, og smerter vil derfor være det primære symptomet. 

Kasteskulder, svømmerskulder eller Impingementsyndrom, er alle betegnelser på en senebetennelse i skulderen. Man opplever gjerne smerte ved bevegelse, spesielt mellom 60 og 120 grader vinkel i utoverbøy, og skulderbevegelse i dette området kalles gjerne den “smertefulle bue”. Smertene blir som regel forverret ved bruk av armen over hodehøyde. “Knirkelyder” kan også oppstå og høres ved bevegelse. 

En diagnose stilles gjerne utelukkende på bakgrunn av symptomene nevnt i dette avsnittet. En lege vil foreta en grundig undersøkelse av området med plager, og på bakgrunn av dette fastslå om det er en senebetennelse eller ikke. Det kan være aktuelt med ultralyd eller MR ved noen sykdomstilfeller, men som regel har slike tilleggsundersøkelser liten verdi.

Årsaker

Den vanligste årsaken til senebetennelse er overbelastning. Overbelastning kommer i mange former, hvor fellesnevneren er at senen utsettes for langvarig og ensidig belastning. Dette kan, for eksempel, være lite variert trening, snømåking, maling av huset eller ved statisk muskelarbeid som for eksempel ved amming. Dersom man har et yrke hvor man har mange monotone bevegelser, er det også fort gjort at det utvikler seg til en senebetennelse. Personer med kontorjobb med mye skriving på tastatur kan også være utsatte for senebetennelse. 

Andre risikofaktorer som øker risikoen for senebetennelse er graviditet, visse medisinske sykdommer som leddgikt eller diabetes, eller en akutt skade, som slag, støt eller kutt. Senebetennelse ved akutt skade er likevel relativt uvanlig. I tillegg vil alder spille inn som en faktor. Jo eldre man er, desto mindre elastiske blir senene, og det er større sjanse for senebetennelse. Det er derfor enda viktigere å varme opp før aktivitet når man blir eldre. Viktigheten av oppvarming kan det leses mer om under “gode råd”.

Behandling

I første omgang er hensikten med behandling å avlaste det rammede leddet slik at betennelsen går tilbake av seg selv. Derfor er ro og avlastning den beste primærbehandlingen for en senebetennelse. Ofte er det en fordel av opprettholde fysisk aktivitet slik at leddet ikke stivner. 

Ved fysikalsk behandling og rehabilitering av en senebetennelse, bør hovedfokuset under treningen ligge på det som kalles eksentrisk trening. Dette er øvelser eller trening hvor man bruker den aktuelle muskelen og senen i en bremsebevegelse. Når man skal trene med senebetennelse kan det være stor verdi i å få hjelp av en fysioterapeut, både for å få hjelp med å trene uten å belaste den rammede senen for hardt, men også for å få hjelp med å styrke det rammede muskel- og seneapparatet når betennelsen går over. 

I den akutte fasen, kan en støttebandasje eller et fatle være til hjelp for å holde det aktuelle leddet i ro. Husk at man får kjøpt støttebandasje spesielt utviklet for det rammede leddet, slik at det sitter bra og føles komfortabelt. Langvarig bruk av denne typen avlaste behandling må begrenses, ettersom det kan gi stivhet - og i verste fall forverring av betennelsestilstanden. Akuttbehandling består også i å dempe smerte og hevelse med kulde, for eksempel en ispose eller en pose med frosne grønnsaker. Det er viktig å huske at is aldri skal legges direkte på huden, men pakkes inn i et håndkle eller andre omslag - med mindre man bruker isposer spesielt designet for å kjøle ned områder dekket av hud. 

I tillegg kan det være aktuelt med betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) eller andre smertestillende tabletter for å lette smertene knyttet til betennelsen. Av reseptfrie legemidler vil legemidler av typen NSAIDs ha best effekt, hvor to av de vanligst brukte virkestoffene er diklofenak og ibuprofen. Legemidler med paracetamol kan brukes i tillegg dersom NSAIDs ikke er virkningsfullt nok.

En senebetennelses varighet kan være kompleks. Sener har dårlig blodtilførsel, sammenlignet med skjelett og muskler, og det tar derfor ofte lang tid før man opplever bedring. Med ro og hvile vil de fleste bli helt friske i løpet av noen uker, men det kan ta opp til flere måneder å bli kvitt en senebetennelse. 

Dersom betennelsen ikke går over etter noen uker med ro, hvile og rehabiliering og de vanligst brukte medisinene, kan det være aktuelt med innsprøyting av kortison. Den dokumenterte kunnskapen om slik behandling varierer avhengig av hvor senebetennelsen sitter. Fryktede komplikasjoner til kortisoninjeksjoner er bakterieinfeksjon og at senen blir sprø og ryker.

Kirurgi er kun aktuelt i kroniske tilfeller av senebetennelse. Et eksempel på kirurgisk behandling kan være å skape større plass for en sene som er utsatt for friksjon. For eksempel gjøres dette ved å spalte senetunnelen i ved håndleddet ved de Quervains senebetennelse.

Gode råd

Det finnes mange måter man effektivt kan forebygge en senebetennelse, og forebygging omtales derfor gjerne som den beste behandlingen: 

• Pass på å trene variert. Gjentatt ensidig belastning er den største årsaken til senebetennelse, og det er derfor viktig å variere både treningsaktivitet og belastning.
• Ikke overbelast ett enkelt område, og ta korte pauser. Dersom man kjenner smerte i forbindelse med en aktivitet, er det viktig å bytte. Man kan, for eksempel, bytte ut løping med svømming. Vannaktivitet er generelt sett antatt å være bra for å forebygge en senebetennelse. 
• Tren regelmessig. Dersom man starter treningen for hardt, fører det ikke sjeldent til overbelastning. Start all aktivitet forsiktig, og øk intensiteten sakte. Sener og senefester bruker lenger tid på å bli sterkere enn det muskler gjør, noe som er årsaken til at man oftere opplever overbelastning i sener enn muskler. 
• Varm opp før fysisk aktivitet. Det er viktig å forberede kroppen på hva som skal skje, og oppvarming er derfor helt essensielt. Dette gjelder alt fra tung styrketrening til mer hverdagslige aktiviteter, som snømåking. 
• Få hjelp av profesjonelle før man starter en treningsaktivitet. En personlig trener kan hjelpe med teknikk, og å sørge for at øvelsene gjøres riktig. I tillegg er det viktig å ha utstyret i orden, spesielt riktige løpesko. Det er flere steder man kan få testet løpesteget slik at man får riktige sko, for eksempel Löplabbet. 
• Få ergonomisk riktig tilrettelegging på arbeidsplassen. Dersom man har en jobb med mye ensidig belastning på et enkelt ledd, vil det være viktig å ha en arbeidshverdag som er ergonomisk tilrettelagt, for å unngå skader. Dette kan være så enkelt som en ergonomisk musematte, eller en bedre stol. Det er også viktig å skifte arbeidsstilling regelmessig. Dersom man har slikt arbeid, vil det være lurt å diskutere tilrettelegging med arbeidsgiver så fort som mulig etter oppstart. 
• Bruk en ammepute ved amming. Disse finnes i mange utgaver og prisklasser, og vil avlaste armene ved at babyen kan ligge på puten. 
• Vær obs på symptomene og tenk forebyggende med en gang. Ved forebygging av ny senebetennelse etter tidligere behandling, kan det være nyttig å fastslå hva som var årsaken til den første senebetennelsen. Skrev man usedvanlig mye på PC på jobb? Skuffet man snø i mange timer? Ved å være bevisst på hva årsaken var, er det enklere å endre fremtidig adferd for å unngå enda en senebetennelse.

Når bør du oppsøke lege

Som med andre betennelser kan det ofte oppleves som vanskelig å vite når man skal oppsøke lege. Det er likevel flere tilfeller det vil kunne være aktuelt med legehjelp:

• Dersom man er usikker på om plagene man har skyldes en senebetennelse, og ønsker en profesjonell vurdering av plagene før man starter eventuell behandling.
• Dersom plagene varer lenger enn et par uker og det ikke er noen tegn til bedring, eller hvis plagene påvirker ens daglige aktiviteter. 
• Dersom plagene ikke blir bedre av avlastning.
• Dersom smertene ikke blir bedre etter bruk av reseptfrie medisiner i noen dager. 
• Dersom senebetennelsen ikke blir bedre etter endt behandling, kan det være aktuelt å oppsøke lege (igjen).

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.