En urinveisinfeksjon er en infeksjon forårsaket av bakterier. Du merker den som regel først ved brennende eller sviende smerter når du tisser eller en murrende følelse i korsryggen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva urinveisinfeksjon er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og hvordan du kan teste deg selv.

Hva er urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon kalles også gjerne blærekatarr eller blærebetennelse og er en svært vanlig tilstand, særlig for kvinner som rammes ti ganger oftere enn menn. 

Urinveiene består av nyrene, urinlederne, urinblæren og urinrøret. Urinveisinfeksjon er en samlebetegnelse som omfatter infeksjon i slimhinnenen i urinrøret (uretritt), blærekatarr (cystitt) og nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt).

Vi skiller mellom infeksjon i de nedre urinveiene og de øvre. Vi skiller også mellom ukomplisert og komplisert urinveisinfeksjon.  

En ordinær, nedre urinveisinfeksjon er en bakterieinfeksjon i de nedre urinveiene (blære og urinrør). Bakteriene fester seg til slimhinnene og gjør dem røde og irriterte. Hvis den ikke oppdages og behandles, kan den utvikle seg til en urinveisinfeksjon i de øvre urinveiene (nyrebekken og nyrevev). Det er en mer alvorlig tilstand som kan føre til både skader på nyrene og blodforgitning. En nyrebekkenbetennelse skal alltid behandles av lege så fort som mulig.

Vi skiller mellom ukompliserte og kompliserte urinveisinfeksjoner fordi behandlingen av dem er forskjellig. 

En ukomplisert urinveisinfeksjon er en infeksjon hos ellers friske kvinner som ikke er gravide. Dette er den mest vanlige typen og den går som regel over av deg selv eller ved hjelp av en kort antibiotikakur. 

En komplisert urinveisinfeksjon defineres som infeksjon hos følgende grupper:

• Kvinner som lider av andre sykdommer
• Gravide
• Menn
• Barn

En komplisert urinveisinfeksjon skal alltid behandles med antibiotika. En slik kur varer lengre enn ved ukompliserte urinveisinfeksjoner. Etter en kur for komplisert urinveisinfeksjon skal du alltid tilbake til lege for etterkontroll for å sikre at du er kvitt infeksjonen. Hvis ikke kan den blusse opp igjen og spre seg til de øvre urinveiene slik at du får nyrebekkenbetennelse.

Symptomer

Urinveisinfeksjon merkes som oftest først ved at du kjenner en brennende eller sviende smerte i urinrøret. Du vil også ofte merke at du får behov for å tisse oftere, uten at det kommer særlig mye urin ut. Det er fordi urinblæren vanligvis trekker seg sammen når den tømmes, mens når du har en blærekatarr, vil den trekke seg sammen uten den er full fordi slimhinnene er irriterte av infeksjonen. 

For kvinner kan smerter i bekkenet og nederst i magen være et tegn på urinveisinfeksjon. 

Bakterier og puss kan få urinen til å se matt og uklar ut og også lukte vondt. Du kan også oppleve å få blod i urinen. Blod er ikke alltid like lett å oppdage, og kan være synlig bare ved hjelp av en strimmeltest, såkalt mikroskopisk hematuri. Har du synlig blod i urinen, såkalt makroskopisk hematuri, skal du oppsøke lege.

Hvor sterke symptomene er kan variere. Særlig barn og eldre kan ofte ha urinveisinfeksjon uten at de har symptomer på det. Andre kan få sterke reaksjoner med feber og dårlig allmenntilstand. 

For småbarn vil nedsatt allmenntilstand og feber ofte være de eneste symptomene. Barn som kan snakke vil ofte fortelle at det svir når de tisser. 

Menn kan oppleve smerter i endetarmen ved en infeksjon i de nedre urinveiene. 

Noen ganger kan du også kjenne smerter i korsryggen. Dette kan være et symptom på at infeksjonen har spredt seg oppover til de øvre urinveiene og at du har fått nyrebekkenbetennelse. Det er en mer alvorlig tilstand og krever at du kommer deg raskt til lege.

Ved en nyrebekkenbetennelse kan bakteriene komme over i blodbanen og forårsake blodforgiftning – sepsis. Da vil du som regel få feber, frostrier og kjenne deg skikkelig dårlig. Du kan også bli kvalm og kaste opp. Kommer det så langt at blodtrykket synker og du får nedsatt bevissthet, må du behandles raskt med intravenøs antibiotika. Hvis ikke kan infeksjonen raskt bli livstruende.

Årsaker

En urinveisinfeksjon skyldes nesten alltid bakterier. I tre av fire tilfeller er årsaken at bakterier av typen E. coli, som finnes naturlig i avføring, har vandret opp urinrøret. Urinrøret hos kvinner er kortere og åpningen sitter nærmere endetarmsåpningen. Det er grunnen til at kvinner er mer utsatt for urinveisinfeksjon enn menn. 

I sjeldne tilfeller kan infeksjonen skyldes bakterier som har spredt seg fra andre deler av kroppen gjennom blodet. Sopp eller virus er nesten aldri årsak til urinveisinfeksjon. 

Det finnes en del faktorer som øker risikoen for en urinveisinfeksjon:

• Kjønn: Kvinner har 10 ganger høyere risiko for urinveisinfeksjon enn menn. Særlig stor er forskjellen mellom unge voksne kvinner og menn. Her er risikoen hele 100 ganger høyere for kvinner. 
• Alder: Både for kvinner og menn svekkes immunforsvaret med alderen. Slimhinner blir tørrere og mindre motstandsdyktige mot bakterier. 
• Lavt østrogennivå: Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er viktig for at slimhinnene i urinveiene skal fungere normalt. Østrogen bidrar også til en sunn flora av melkesyrebakterier. Når østrogennivået synker i overgangsalderen øker det derfor risikoen for urinveisinfeksjon. 
• Sex: Kvinner har økt risiko for urinveisinfeksjon i dagene etter samleie, når bakterier rundt skjeden og endetarmen lettere kan komme inn i urinrøret. Derfor er det lurt for kvinner å tisse i løpet av et kvarter etter at de har hatt samleie.  
• Nyrestein: Nyrestein kan hindre eller stanse strømmen av urin, særlig om den sitter fast i en urinleder. Da blir det lettere for bakteriene å formere seg. 
• Blokkerte urinveier: Urinveiene kan ha arrdannelser eller være påvirket av en forstørret prostata slik at urinstrømmen hindres. 
• Tidligere urinveisinfeksjon: Har du hatt det før, øker risikoen for at du får det igjen. 
• Diabetes: Hvis blodsukkeret blir så høyt at det kommer sukker i urinen, øker risikoen for urinveisinfeksjon. 
• Prevensjon: Sæddrepende krem og pessar øker risikoen. Bruk av kondom uten glidemiddel kan gi friksjon og sår, som igjen øker risikoen for infeksjon etter samleie. 
• Urinblærekateter: Kateter i urinblæren kan fungere som grobunn for bakterier. 
• Gravide har også hyppigere forekomst av urinveisinfeksjon. 
• Sjelden vannlating ser også ut til å kunne gi hyppig urinveisinfeksjon. Når urinveiene “skylles” oftere, får ikke bakteriene satt like lett fast. Dette finnes det ikke entydig forskning som bekrefter, men det kan være noe i dette, og det skader ikke å forsøke.
• Kald på føttene eller i rumpa. Det gamle rådet om å ikke blir kald i rumpa ser faktisk ut til å være bekreftet av nyere forskning.

Behandling

Diagnose på urinveisinfeksjon stilles først og fremst på grunnlag av symptomene beskrevet over. Du kan også kjøpe en test på apoteket. Den fungerer ved hjelp av en testpinne som du dypper i morgenurin. Testen påviser protein, nitritt og/eller leukocytter i urinen og gir deg svar i løpet av 60 sekunder. 

Det er viktig at du tisser en skvett først, slik at eventuelle bakterier fra huden ytterst ikke blir med. Menn bør trekke forhuden godt tilbake og kvinner bør skille kjønnsleppene. Dette gjelder for alle urinprøver, også og du skal ta med en prøve til legen. Skal du det, er det også viktig at du bruker et sterilt urinprøveglass hvis du tar prøven med hjemmefra. 

En ukomplisert urinveisinfeksjon, altså hos ellers friske kvinner før overgangsalder, vil kroppen selv ordne opp i løpet av 3–7 dager. Men vanligvis behandler man en slik infeksjon med en kort antibiotikakur, som regel en tablettkur som varer tre dager. Ofte vil legen foreslå å vente og se om det går over, og gi deg en resept du kan bruke dersom infeksjonen ikke går over av seg selv. Det er en god idé og noe som bidrar til å redusere bruken av antibiotika.

Vanligvis vil en kur virke raskt. Dersom du ikke har fått effekt av kuren etter et par dager, bør du kontakte lege igjen. Kanskje bør du prøve en annen type antibiotika.

Tilhører du en annen gruppe enn friske kvinner før overgangsalder, altså menn, barn, gravide eller kvinne i eller etter overgangsalder, defineres infeksjonen som komplisert. Da skal du alltid søke legehjelp og få behandling med antibiotika. Er du i denne gruppen skal du også alltid komme tilbake til legen for å kontrollere at infeksjonen er slått tilbake. 

Det samme gjelder kvinner som har symptomer på nyrebekkenbetennelse. Da skal du alltid søke legehjelp. 

Noen plages av at urinveisinfeksjonene stadig vender tilbake. Det kan være anatomiske årsaker til det, og ofte vil legen din gjøre tilleggsundersøkelser for å avdekke slike forhold. Ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier er en vanlig metode for det. Noen ganger kan også CT av de samme organene være aktuelt. Cystoskopi kan også være nyttig. Det er en undersøkelse av urinrør og urinblære med et lite kamera. Kanskje får du også en henvisning til en urolog, en kirurg som er spesialist på nyrer og urinveier. 

Prognose ved behandling

En ukomplisert urinveisinfeksjon, altså hos eller friske kvinner før overgangsalder, går enten over av seg selv eller ved hjelp av en kort antibiotikakur. Den fører sjelden til komplikasjoner.

Risikoen for komplikasjoner er størst for kompliserte urinveisinfeksjoner, altså hos menn, barn, gravide og kvinner med andre sykdommer. 

Nyrebekkenbetennelse er den mest vanlige komplikasjonen. Hvis bakteriene sprer seg til de øvre urinveiene, til nyrebekkenet og nyrene, kan tilstanden utvikle seg til en blodforgiftning. Det er en meget alvorlig tilstand som må under legebehandling raskt. 

En nyrebekkenbetennelse kan også føre til arrdannelse i nyrene og varig nyreskade. 

For gravide kan urinveisinfeksjon øke risikoen for tidlig fødsel og for lav fødselsvekt.

Gode råd

• Tranebærjuice er et av de vanligste rådene for å forebygge urinveisinfeksjon og mange som har tilbakevendende infeksjoner opplever god effekt av det. Tranbærjuice gjør urinen sur, det vil si at den får lavere pH. Forskningen på dette viser imidlertid sprikende resultater. Tranebærjuice kan også gi bieffekter hos noen, som sure oppstøt, halsbrann og diaré.
• Rikelig med drikke og hyppig vannlating er også et vanlig råd, basert på teorien om at bakteriene da spyles lettere ut. Også dette rådet er det vanskelig å finne forskning som støtter, men så lenge du ikke drikker så mye vann at du vasker kroppen tom for nødvendige næringssalter, er det også et råd som ikke gir bivirkninger. 
• Vannlating innen 15 minutter etter samleie for å rense urinrøret er også et vanlig råd. Heller ikke her kan forskningen gi entydige svar, men dette er et råd uten bivirkninger som ikke kan skade å prøve. 
• Pessar og sæddrepende krem vet vi med sikkerhet øker risikoen. Dersom du har tilbakevendende urinveisinfeksjoner og bruker slik prevensjon, bør du vurdere andre alternativer. 
• Er du i overgangsalderen og plages med tørr skjede kan tilskudd av østrogen i form av østrogenkrem eller østrogenkapsler i skjeden være et tiltak som fungerer godt. 
• Ikke bli kald i rumpa! Dette gamle kjerringrådet vet vi faktisk har noe for seg. Trolig henger det sammen med at kulden påvirker nervesystemet og reduserer behovet for vannlating. Sånn sett kan jo tyde på at rådet om å tisse ofte kan hjelpe.   
• Vi vet også at mye drikke med høyt syreinnhold, slik som juice, cola og kaffe kan irritere blæren og gjøre den mer disponert for bakterieangrep. Plages du av hyppig urinveisinfeksjon kan det det en god ide å redusere inntaket av slik drikke.

Når bør du oppsøke lege

Kompliserte urinveisinfeksjoner skal alltid behandles av lege. Det vil si barn, menn, gravide, eldre samt kvinner med andre sykdommer. Du bør snakke med legen dersom:

• Du har vondt i siden eller korsryggen, feber og nedsatt allmenntilstand kan det bety at du har fått nyrebekkenbetennelse. Da skal du alltid oppsøke lege raskt slik at tilstanden ikke forverres og i verste fall fører til nyreskade og livstruende blodforgiftning.
• Du har blod i urinen skal du også oppsøke lege. 
• Du har vært hos legen og fått en antibiotikakur som ikke ser ut til å ha effekt etter noen dager.

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.